Et borettslag er et samvirkelag som skal gi andelseierne rett til bolig innenfor borettslagets eiendom. Alle medlemmene (andelseierne) i borettslaget har rett og plikt til å bruke boligen de eier. Beboerne eier sine egne leiligheter eller eneboliger, mens de eier eiendommen og fellesarealene sammen med de andre medeierne. Borettslag har mange fellestrekk med aksjeselskaper, og tidligere kunne man faktisk opprette aksjeselskap i stedet for borettslag. Dette ble derimot forbudt i 1960. Etter den tid er bare borettslagsformen tillatt.

Forkjøpsrett

Mange borettslag har forkjøpsrett. Det betyr at andelseierne kan kjøpe seg en bedre bolig enten i samme område eller i andre borettslag som eies av samme boligbyggelag. Forkjøpsretten gjelder ikke dersom eieren selger til nær familie, for eksempel dersom en bolig selges til ektefelle, foreldre, barn eller andre nære slektninger. Da kan ikke de andre andelseierne melde forkjøpsrett på den aktuelle boligen.

Borettslagene selger boliger til andelseiere, men som hovedregel skal boligeierne være myndige. Unntak kan gjøres i spesielle tilfeller.

Hvordan opprettes et borettslag?

Et borettslag kan stiftes hvor som helst. Man oppretter et stiftelsesdokument med informasjon om stifterne, antall andeler og størrelsen på disse, når andelen skal innbetales, og navnet på styremedlemmene og revisoren. Borettslagets vedtekter skal også være med i stiftelsesdokumentene. Det viktigste er at forkjøpsretten må vedtektsfestes.

De fleste borettslag opprettes av et firma som skal bygge boliger og selge dem til andelseiere. Ofte er det et boligbyggelag eller en utbygger som starter borettslaget. Alle som skal bo i boligene kjøper en andel som gir dem rett til å bo i borettslaget.

Hva kjennetegner et borettslag?

I et borettslag har hver andelseier begrenset økonomisk ansvar. Hver enkelt andelseier har ikke et ansvar for borettslagets gjeld. Kreditorene kan ikke kreve inn pengene sine fra andelseierne, bare fra laget. Andelseieren kan også si opp boretten, og har deretter ingen forpliktelser overfor borettslaget.

Indirekte har eierne likevel et slags ansvar for fellesgjelden, ettersom denne gjelden nedbetales med felleskostnadene som alle beboere betaler månedlig. Disse utgiftene dekker både borettslagets lån, vedlikehold og reparasjoner, samt kommunale avgifter knyttet til fellesarealene. Felleskostnadene fordeles etter boligenes størrelse. De små boligene betaler lavere andel enn de store. Andre fordelingskriterier kan også benyttes, for eksempel at deler av felleskostnaden er lik for alle, mens deler beregnes fra boligens areal.

Borettslagsboligen skal brukes av eieren. Man kan leie ut boligen i visse tilfeller, men det gjelder regler for dette. Reglene skal forhindre at borettslagboliger blir brukt som investeringsobjekter, altså at folk kjøper dem for å leie dem ut til andre.

Indirekte eierskap

I et borettslag eier man egentlig ikke boligen sin. Man har bare bruksrett til den, ettersom man eier en andel i borettslaget som gir bruksrett til boligen. Det har både fordeler og ulemper å bo i et borettslag. Fordelen er at fellesarealer blir vedlikeholdt av andre, og at man har et mer begrenset ansvar. Ulempene kan være strenge regler som det noen ganger er uenighet om. Å bo i borettslag er ikke for alle, men for mange er dette en svært god løsning.