Et boligbyggelag skal skaffe boliger til sine medlemmer (andelseiere). Vanligvis skaffes boligene gjennom å opprette et borettslag. Boligbyggelaget skal også forvalte boligene. Det er boligbyggelaget som står for selve byggingen av boligene, enten det er leiligheter eller eneboliger. Når boligene er ferdige, blir de organisert som et borettslag. Det betyr at medlemmene er andelseiere med borett i sin egen bolig. Boligbyggelaget er vanligvis forretningsfører for borettslagene de har opprettet. Medlemmer i boligbyggelaget har forkjøpsrett på andre boliger oppført av samme boligbyggelag, enten disse boligene er nye eller brukte.
Noen boligbyggelag er også forretningsfører for frittstående borettslag. Et frittstående borettslag er ikke opprettet av boligbyggelaget, men det kan være boligbyggelaget som har oppført boligene i borettslaget.

Historien bak boligbyggelag

På starten av forrige århundre var mye av boligbyggingen organisert i samvirkelag. Disse lagene bygde ett eller noen få prosjekter til sine egne medlemmer, deretter sluttet de å bygge nye boliger, og drev bare med forvaltning av de eksisterende boligene. Dermed bremset nybyggingen opp, fordi medlemmer som allerede hadde fått egen bolig ikke ville ta økonomiske risikoer ved å bygge boliger for andre. Derfor ble bygging og forvaltning overlatt til ett lag, altså boligbyggelaget, mens boligene ble eid av borettslagene, som var adskilt fra boligbyggelaget rent økonomisk sett. Da tok ikke borettslagenes medlemmer noen økonomisk risiko når boligbyggelaget fortsatte å bygge nye boliger. Økonomiske problemer hos boligbyggelaget ville ikke påvirke innbyggerne i borettslagene. Likevel kan borettslag kalles en slags datterselskaper av boligbyggelagene, ettersom de er nært knyttet til hverandre.

Boligbyggelagene vokser fram

OBOS var Norges første boligbyggelag. OBOS ble opprettet i 1935. Etter den tid dukket det opp mange boligbyggelag over hele landet, hovedsakelig i de store bygne. Disse boligbyggelagene var blant annet aktive og avgjørende i gjenreisingsarbeidet etter krigen, da det var viktig å skaffe mange boliger raskt. I 2015 var det 45 boligbyggelag i Norge. Alle var tilknyttet Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Antallet boligbyggelag er synkende, ettersom stadig flere av dem slår seg sammen. Det betyr ikke at færre nordmenn er medlemmer av boligbyggelag, det betyr bare at de gjenværende boligbyggelagene blir større, ettersom medlemmene i hvert enkelt lag blir med på lasset i sammenslåingen. Samtidig er det samlede medlemstallet i boligbyggelag også økende. Omtrent 925 000 nordmenn var medlemmer av et boligbyggelag i 2015.OBOS er det aller største boligbyggelaget i Norge.

Hva gjør boligbyggelaget?

Boligbyggelagets hovedoppgave er å bygge boliger til sine medlemmer, samt forvalte boligene. I 2014 forvaltet norske boligbyggelag 450 000 boliger landet over, fordelt på mer enn 10 000 boligselskaper. I de siste årene har derimot byggevirksomheten avtatt flere steder. Dermed er forvaltning en av de viktigste oppgavene for mange boligbyggelag.

Et boligbyggelag kan også skaffe medlemmene boliger gjennom å kjøpe eksisterende boliger. Medlemmer i boligbyggelag har forkjøpsrett på boliger som forvaltes av boligbyggelaget. Det vil si at de har førsteretten til å kjøpe nye eller brukte boliger som kommer ut for salg. Etter hvert som boligbyggelagene fusjonerer, får medlemmene deres mulighet til å melde forkjøpsrett til stadig flere boliger.

Stort boligbehov

Selv om boligbyggingen har avtatt mange steder i landet, er boligmangelen merkbar andre steder, der folk står i kø for å kjøpe bolig. Derfor er boligbyggelagene fortsatt viktige aktører innen bygging av nye boliger. Der et boligbyggelag ikke vil bygge, kan et frittstående borettslag bygge boliger, og deretter skaffe seg forvaltningstjenester fra boligbyggelaget.