Det er mange ulike boligløsninger å velge blant, men mange velger å bo i et borettslag. På denne nettsiden finner du praktisk informasjon om det å bo i et borettslag.

Ulike typer borettslag

Som hovedregel finnes det to varianter av borettslag. De kalles tilknyttede borettslag og frittstående borettslag. Et tilknyttet borettslag er et borettslag som er stiftet av et boligbyggelag. De som skal bo i borettslaget må være medlemmer i det aktuelle boligbyggelaget. Frittstående borettslag kan kjøpe tjenester fra boligbyggelag.

Borettslagets styre

Alle borettslag har en årlig generalforsamling der alle som bor i borettslaget kan delta. Boligeierne kan komme med forslag til ting som bør gjøres, og være med på å stemme over forslag som legges fram. Når det er generalforsamling blir det også valgt et styre i borettslaget. Det er styret som tar seg av den daglige driften. Styret tar de fleste avgjørelsene i det daglige, men de følger selvsagt borettslagsloven og overholder det som er bestemt på generalforsamlingen. Borettslagene kan også ha en rådgiver som kommer fra et boligbyggelag. Rådgiveren kan hjelpe til med drift og økonomiske oppgaver.

Ansvar og plikter

Borettslaget tar seg av alt som skal gjøres ute, som tak, vegger, trapper og fellesområder. Innbyggerne har ansvaret for alt inne i boligen. Det er eierne som skal gjøre oppussing og vedlikehold inne, og dette skal gjøres uten skade og ulemper for andre. Det er lov å pusse opp og gjøre innvendige endringer etter ønske, men disse endringene skal ikke påvirke boligens bærende konstruksjoner eller fellessystemer som rører, ventilasjon eller elektrisk anlegg. Selv om eieren bestemmer over egen bolig, og gjør de endringene han eller hun vil der inne, er det vanlig å informere styret i borettslaget om hva som skal gjøres.

Fellesgjeld

Mange borettslag har fellesgjeld. Gjelden kan komme av det opprinnelige lånet som ble tatt opp for å finansiere byggingen, eller borettslaget kan ha tatt opp lån for å gjøre oppussinger og endringer. Prisen man betaler for en borettslagsbolig er et innskudd, samt boligens del av fellesgjelden. Hver måned betales en del av fellesgjelden sammen med andre månedlige omkostninger. Noen borettslag har IN-ordning (individuell nedbetaling) der beboerne selv kan nedbetale fellesgjelden når det passer for dem. Vedlikehold, drift, offentlige avgifter, forsikring og styrehonorar er også medregnet i felleskostnadene man betaler. Andre fellesutgifter kan også tilkomme. Felleskostnadene blir beregnet ut fra boligens størrelse, slik at de med størst bolig betaler en større andel av fellesgjelden. Styret påser av felleskostnaden dekker inn utgiftene.

Borettslaget har forsikring som dekker store skader, men man trenger likevel en innboforsikring for å dekke skader som bare berører egen bolig.

En eier som ikke betaler fellesgjelden kan i verste fall bli kastet ut av boligen. Men borettslagene har sikringsordninger som gjør at naboene ikke blir skadelidende dersom en person ikke betaler sin andel. Felleskostnader til usolgte boliger dekkes av utbyggeren.

Leie ut borettslagsbolig

Reglene for utleie er strengere i et borettslag enn i et sameie. Som hovedregel skal man selv bo i en borettslagsbolig man eier. Man må minimum ha bodd i boligen i ett år før den kan leies ut, og det er bare lov å leie ut boligen i tre år om gangen. Unntaket er dersom man må flytte til en annen by for å gå på skole eller jobbe.

Styret i borettslaget skal alltid vite hvem som bor i boligen. Borettslaget kan kreve å godkjenne utleieperioden og leietakeren. Utleiesøknaden kan bli avvist. En person som leier borettslagsbolig har de samme pliktene som boligens eier. Leietakeren kan også delta på generalforsamlingen, men har ingen stemmerett, så sant ikke boligeieren har gitt leietakeren tillatelse til å stemme på eierens vegne. Det er boligens eier som er ansvarlig for at felleskostnader og utgifter til vedlikehold blir betalt.